#mislykka har som mål å fremme en positiv holdning til det å gjøre feil. Ta en risiko, gjør en feil og lær av dine erfaringer.

Fra 2000 til 2003 jobbet jeg i NRKs populærvitenskapelige magasin Newton. Etter dette var jeg svært usikker på den videre karrieren. Jeg hadde et knippe tilbud fra NRK, men alle føltes som et steg tilbake etter suksessen jeg hadde bak meg. Valget falt på TV3 og det som skulle vise seg å være en av tidenes største TV-fiaskoer, Camp Molloy.

Når Camp Molloy var #mislykka, tenker jeg ikke først og fremst på antall seere TV3 klarte å lokke foran skjermen, men at selve produksjonen var en skandale fra start til slutt.

Jeg har siden holdt denne erfaringen opp mot andre ting jeg har mislyktes med i livet (jeg har vært med på mye rart ;-). Det pussige er at det finnes mange likhetstrekk mellom dem. Det er dette #mislykka handler om – hva er de vanligste grunnene til at prosjekter mislykkes?

Når man har identifisert faktorene som oftest fører til mislykkede prosjekter er det lett å tenke at dette handler om å forsøke å eliminere feil. Det er det ikke. Tvert om.

Mange av oss opplever at de negative konsekvensene av å mislykkes er større enn de potensielle fordelene ved suksess. Frykten for å miste jobben, risikere konkurs og å gå inn i det ukjente er større enn anerkjennelsen og statusen som følger en suksess.

Motviljen mot å stikke ut nakken, forsterkes av den negative måten feilene blir sett på av verden rundt oss. Når ting går bra, hvorfor skulle vi ta den risikoen?

Vi bør ikke undervurdere verdien av å eksperimentere og ta risiko – spesielt ikke i turbulente økonomiske tider. Gjør vi det vil resultatet bli middelmådighet. Akkurat som Columbus vil du gjøre uventede funn når du beveger deg over grensene av det som er kjent.

Fremgang og fornyelse er uløselig knyttet til eksperimentering og fare for å gjøre feil. Hvor mange flasker eksploderte før Dom Pérignon lærte å flaske champagne? Tipper gamle Dom var ganske frustrert. Og hvor mange menn ville fortatt slitt med sengegymnastikken (jeg snakker om ereksjon) om ikke farmasiselskapet Pfizer hadde vært standhaftige i sin jakt på en medisin til å behandle en helt annen tilstand, angina. De endte opp med Viagra og er nok happy med det.

I mange områder av samfunnet står vi midt i massive skift, som fremveksten av nye økonomiske og politiske krefter og klimaendringer. Samtidig, hovedsakelig som følge av Internett, blir den globale verden mindre. De gamle barrierer av avstand, tid og penger forsvinner, slik at alle kan delta i utveksling av ideer og i konkurranse.

I den internasjonale konkurransen innen kunnskap, ideer og tjenester vil ikke middelmådighet være nok. Kort sagt, det er viktigere enn noen gang en med positiv holdning til å ta risiko, å eksperimentering og ikke være redd for å mislykkes.

Målet til #mislykka er primært å fremme en positiv holdning til fiasko. I denne sammenheng refererer begrepet «å mislykkes» til en seriøs innsats for å oppnå noe, men som førte til et annet utfall og muligheten til å lære. Et slikt forsøk fortjener mer enn forakt og stigmatisering av fiasko.

Mange suksesser starter som ”mislykka” prosjekter. Gründere som jobber med ett problem kan ha flaks og få suksess fordi de tilfeldigvis finner en løsninger på andre utfordringer.

Men verdien av å jobbe med potensielt mislykkede prosjekter ligger like mye i å akseptere tanken om at veien til å lykkes også fører med seg feil, tabber og manglende resultater – både for seg selv og for andre.

Og for ordens skyld, selve konseptet mislykka ble ganske mislykka i seg selv. Etter flere podcastpiloter (i samarbeid med #motarbeider Halvor Haukerud) gikk vi i gang med offisielle innspillinger og lansering av foredrag i mars 2020. Vi var så vidt i gang da vi måtte stenge ned og gjøre om på alt da Covid19 ankom landet. Jeg fikk det egentlig aldri på beina igjen. Podcastene måtte spilles inn med hjemmemikrofon og programgjesten (og Halvor) var på facetime. Det ble rett og slett en selvoppfyllende profeti – mislykka.